Brukere og forskere skal være i samme øyehøyde, mener statssekretær Anne Grethe Erlandsen. Hun illustrerte dette ved å knele for generalsekretær Henrik Peersen i Epilepsiforbundet – til stor munterhet fra salen.


PUBLISERT 8.11.2017

Fagfolk og brukere må samarbeide mer om hjerneforskning

Vi må være i øyehøyde med brukerne, sa statssekretær Anne-Grethe Erlandsen på Hjernerådets konferanse om hjernehelse, den første i sitt slag i landet. Dette gjelder både politikere og fagfolk.

Selv illustrerte statssekretæren sitt poeng ved å knele ned for Henrik Peersen som er generalsekretær i Norsk Epilepsiforbund og styreleder i Hjernerådet, til stor munterhet for forsamlingen.

8. november 2017 arrangerte Hjernerådet den første konferansen om hjernehelse beregnet for både brukere og fagfolk. Konferansen var bygd over prinsippene i HelseOmsorg21 strategien, der politikerne legger vekt på et kunnskapsbasert helse- og omsorgssystem med brukermedvirkning, sterkere satsing på internasjonal forskning, bedre klinisk behandling og bruk av helsedata. Alle disse temaene ble berørt på hjernehelsekonferansen som samlet rundt 100 deltakere i Forskningsrådets lokaler på Lysaker i Oslo.

Hjernens drenasjesystem

Konferansen gav interessante innblikk i hva hjerneforskere arbeider med. Professor Erlend A. Nagelhus konsentrerte sitt innlegg om drenasjesystemet i hjernen. Det har lenge vært et mysterium hvordan hjernen kvitter seg med unødvendig væske og avfallsstoffer, siden hjernen ikke har noe lymfesystem.

Sammen med danske og amerikanske kolleger har Nagelhus oppdaget at hjernen har et drenasjesystem på utsiden av blodårene, en smal spalte mellom åreveggen og de omkringliggende gliacellene. Gliacellene har ørsmå porer der det går vann. Cellene har en slags vaktmesterfunksjon i hjernen.

-Hjernens avfallshåndteringssystem er rapportert mest effektiv når vi sover. Vi vet ikke hvorfor, men det må være en grunn til det, sa Nagelhus som nå forsker på reguleringsmekanismene i drenasjesystemet. Resultatet av denne forskningen kan få betydning for Alzheimerpasienter. Les mer om Nagelhus’ innlegg.

Brukermedvirkning og forskning

En hel sesjon på konferansen var viet brukermedvirkning i forskning, noe som understrekes i HelseOmsorg21 strategien. Forskerne må nå i sine søknader om forskningsmidler redegjøre for brukermedvirkning i forskningsprosjektene. Sesjonen hadde innlegg både fra en politiker, fagperson, brukerorganisasjon og brukermedvirker.

– Brukermedvirkning er en ny oppgave for brukerorganisasjonene. Det oppleves som å få et takras i hodet, sa Henrik Peersen i sitt innlegg.

– Ofte er forskerne uklare i hvordan de tenker seg brukermedvirkningen i sine prosjekter. Dessuten spør de for sent i prosessen om hjelp til å få brukermedvirkere, da er det allerede bestemt hva det skal forskes på. Brukerorganisasjonene ønsker å være med tidligere i prosessen, framhevet han.

Kjersti Storheim fra Oslo Universitetssykehus fortalte hvordan de målbevisst jobber med brukermedvirkning. De har opprettet en brukermedvirkerbase og driver med kursing.

–Brukermedvirkning er viktig når det gjelder tema på hva det skal forskes på, pasientinformasjon og formidling av forskningsresultater. Men brukermedvirkning egner seg mindre bra ved formulering av hypoteser, litteratursøk og kvalitetssikring, sa hun. Mer om brukermedvirkning på konferansen.

Positivt med forskningsformidling

Hjernerådet fikk mye positiv respons under og etter hjernehelsekonferansen. – Dette må vi gjøre mer av, sier professor Magnar Bjørås som er knyttet både til NTNU i Trondheim, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus. – Forskere har undervurdert betydning av å gjøre forskningen tilgjengelig for større grupper. Men det dreier seg egentlig om trening, for også vanskelig forskningsresultater kan formidles på en forståelig måte. Slik formidling har betydning for at forskerne får bevilgninger til sin forskning, understreker han overfor Hjernerådet.

Presentasjoner og innlegg fra Hjernehelsekonferansen 7. november 2017:

Divisjonsdirektør i Forskningsrådet Jesper Simonsen: Grensesprengende forskning gjennom innovasjon og høy kvalitet, hvilke muligheter gir de nye helsestrategiene i HelseOmsorg21 til å finansiere en slik hjerneforskning i dag? SE PRESENTASJON

Professor Ole A Andreassen: Hvordan kan moderne hjerneforskning bidra til økt kunnskap om psykiske lidelser og utvikling av ny behandling? SE PRESENTASJON

Professor Erlend A. Nagelhus: Hvordan hjernen kvitter seg med avfallsstoffer gjennom sitt «lymfe-system»? LES INTERVJU

Fra sesjonen for brukermedvirkning i forskning. Reportasje. LES MER

Statssekretær Anne-Grethe Erlandsen: Brukermedvirkning er kommet for å bli – hvilke verdi ser myndighetene av brukermedvirkning i hjernehelseforskningen? SE PRESENTASJON 

Gen.sekr. Henrik Peersen: Muligheter og merarbeid av brukermedvirkning. Hvordan opplever brukerorganisasjonene å ha fått en ny oppgave av myndighetene? SE PRESENTASJON

Seksjonsleder Kjersti Storheim, Oslo Universitetssykehus. Et forskerblikk på brukermedvirkning. Hvor egner brukermedvirkning seg, og hvilke roller bør vi unngå at brukerne har? SE PRESENTASJON

Del artikkel